Koordinater:

Lambertseter er en drabantby i Oslo. Den ble bygget to år etter Norges første drabantby – på Etterstad. Den første familien flyttet inn 29. desember 1950, og OBOS startet sin utbygging her i 1951.

Lambertseter var lenge en egen bydel. Etter bydelsreformen 1. januar 2004 ble Lambertseter bydel en del av Bydel Nordstrand.

Lambertseter het opprinnelig på 1500-tallet Sæter, og lå under Sæter Krongods som i dag er Lambertseter gård. Navnet «Lambertseter» kommer fra Lambertseter hovedgård som fikk sitt navn etter en av Kongens oppsittere, ved navn Lambert, som drev gården fra 1611 – 1641. Man mener Lambert var av utenlandsk opprinnelse på grunn av navnet.

Gården har vært eid av de fire dansk-norske kongene Christian III, Fredrik II, Christian IV og Fredrik III, og området hadde omkring 200 år før reformasjonen (i 1537) vært i eie av Sancta Mariae kloster på Hovedøya. På 1600-tallet i eie av Fredrik III, som sto i sterk gjeld. Han bestemte seg på 1660-tallet å selge gården sammen med flere andre kongseide gårder. Lambertseter gård fikk mange eiere, som stort sett var rike Kristiania-borgere som ville plassere kapital. Gården var i denne tiden delvis i drift.

Lambertseter gård hadde pr 1771 fire husmannsplasser: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt water stainless steel. Gården fikk også litt senere husmannsplassen Seterbråten på 1700-tallet 4s waterproof case, stuen som fortsatt ligger på Lambertseter ble oppført i 1830-årene. Siste husmann på Seterbråten var Gulbrand og Laura Gulbrandsen med sine 12 barn tidlig på 1900-tallet.

Hovedbygningen ble ikke bygget før 1825. Ved sin størrelse forteller den om en storhetstid for Lambertseter gård som besto av omkring 2000 mål.

I 1918 ble gården kjøpt opp for 450 000 kr av Mathias Jørgensen fra Grimstad som ønsket å dele opp tomten til boligformål. Han fikk senere i 1929 reist radiomastene. I 1932 overtok Oslo kommune gården, men senere samme år overtok AS Ekebergbanen.

Lambertseter var sentral under andre verdenskrig. Dette var fordi NRKs to 150 meter høye radiomaster som sto for Oslos radiosendinger var plassert på en høyde i midten av det som i dag er Lambertseter idrettsjorde, kalt «Cuba». I dag kan vi finne store betongsegmenter med gule armer som tidligere, med vaier, holdt radiomastene fast. Radiomastene var i 1933 de sterkeste langbølgesenderne i Europa. Det grønne radiohuset (arkitekt Thorvald Astrup) (i dag kalt «bryterhuset») ble rett etter Tysklands invasjon av Oslo overtatt av Wehrmacht. På denne måten fikk det tyske militæret kontroll over alle offentlige radiosendinger i Oslo. Radiomastene ble revet 1975.

Det var også strategisk for tyskerne å stasjonere seg på Lambertseter fordi Lambertseter ligger på en høyde i Oslo øst, med god utsikt og oversikt over Østmarka, Oslofjorden og lokalområder. Tyskerne bygget brakker nord for Lambertseterveien for å holde dem med hus. Leiren het «Lager Nordstrand».

Marmorberget borettslag var det første OBOS-tilknyttede borettslaget som ble bygget. Innflyttingen startet i 1952. Lambertseter grunnskole ble bygget ferdig i 1954. På denne tiden ble bilen som allemannseie undervurdert, noe vi i dag finner igjen ved mangel av parkeringsplasser. Man beregnet den gang en bil per syvende leilighet, og grøntområder er prioritert.

På det meste bodde det 18 000 innbyggere på Lambertseter, men i dag er innbyggertallet sunket til 10 000.

De fleste gatenavnene på Lambertseter er enten knyttet til radio eller bergarter, og har sammenheng med radiomastene som var plassert her. Unntak er blant annet: Østerliveien travel water bottle, Raschs vei, Cecilie Thoresens vei, Lambertseterveien, Gina Krogs vei og Nylænde.

Lambertseter har også et idrettstilbud, med «jordet» som inneholder to syver fotballbaner (gress), to ellever fotballbane (grus og kunstgress) og Lambertseter stadion. I tillegg finnes flere fotballbaner rundt i borettslagene. Det er også tre tennisbaner og en aktiv bryteklubb i det gamle radiohuset.

Idrettsaktivitetene er organisert for det meste gjennom Lambertseter IF eller Lambertseter SK.

Lambertseter hadde fire hoppbakker ned mot europaveien (kalt «Bekkelagsbakkene») og en hoppbakke litt høyere opp i åsen (kalt «Eker’n») på nordøstsiden av drabantbyen. Bekkelagsbakkene ble revet til fordel for europaveien, mens hoppbakken «Eker’n» fortsatt står.

Lambertseter bydel har hatt fire skøytebaner i vinterdrift, men i dag står kun tre. Marmorberget borettslag hadde også en skøytebane (Marmorinabanen), som ble brukt til hurtigløp på skøyter 1969–86, senere omgjort til parkeringsplass.Feltspatveien. Men tennisbanen på idrettsjordet blir omgjort til skøytebane. Det er også en skøytebane kalt «Leker’n» mellom de to borettslagene Blåfjellet og Krystallen. Avstikkeren borettslag har sin egen lille skøytebane. Det er en grusbane som sprøytes om vinteren.

Det lå også en grusbane i Cecilie Thoresens vei nord for det som dengang var Texacostasjon, den ble sprøytet av kommunen om vinteren og ble benyttet som skøytebane med leker som Hauk og Due, Ishockey og hurtigløp, mange piker som hadde Sonia Henie som forbilde..

Om vinteren har Lambertseter også en akebakke. Den heter «Griser’n», og ligger bak idrettsbanen, i skråninga ned mot europaveien.

Lambertseter er konstruert med en anti-urban planform, da det finnes ingen trange gater og lukkede områder. Samlingspunkter som Lambertseter senter, Lambertseter idrettsbane og spesielt lokale friområder er laget for sosialisering under oppsyn, med åpne og lyse områder plassert strategisk mellom boligblokkene. Frode Rinnan som også er kalt «arbeiderbevegelsens husarkitekt» har vært med på planleggingen av Lambertseter og kaller «det realiserte sosialdemokrati». Han laget blokkene med muligheter for forandring, i for av utbygging, og med leiligheter som hadde en enkel planløsning. Mange av Lambertseters leiligheter på tvers av borettslag har en meget lik planløsning, og størrelsen på de opprinnelige leilighetene er vanligvis mellom 40 og 90 kvm (for det meste 2-, 3- og 4-roms).

Et boligområde som Lambertseter trengte sine egne butikker, og OBOS bygget Lambertseter senter. Senteret er regnet som det nest første kjøpesenteret i Norge (etter Eiksmarka kjøpesenter i Bærum fra 1953) og åpnet i 1957. Det ble også bygget en kino (Symra) i senteret. Kinoen var stengt i perioden 2003-2006 og 2008-2010 running gel belt. I oktober 2010 åpnet et nytt senter.

Lambertseter skole ble bygget i 1954 og ligger i Glimmerveien 42 nær Lambertseter senter og Lambertseter stadion. Den dekker klassetrinnene 1–10 og har ca. 600 elever. Den ble i 2005 demonstrasjonsskole, og tar årlig imot utsendinger fra andre skoler og utlandet. Lambertseter skole satser også stort på IKT. Flere trinn «er bærbare», det vil si at alle elevene har hver sin bærbare datamaskin.

Lambertseter har også Lambertseter videregående skole som ligger i Cecilie Thoresens vei 6. Skolen har studietilbud som studiespesialisering (tidl. allmenne, økonomiske og administrative fag), idrettsfag, kurs for minoritetsspråklige og særskilt tilrettelagt opplæring.

Lambertseterbanen kom i 1966 og er i dag hovedtransportmiddelet til Lambertseter. Linjen åpnet opprinnelig som trikkelinje i 1957. Lambertseter betjenes av Karlsrud stasjon, Lambertseter stasjon, Munkelia stasjon, og har endestasjon på Bergkrystallen.

Lambertseter har mange mye brukte slangord på spesielt stedsnavn.

·